Christian II konge av Danmark, Sverige og Norge
1503 - 1559

Christian II. Konge av Danmark, Sverige, Norge osv.

Hva Wikipedia har å si :

Christian II eller Christiern II, født 1. juli 1481, død 25. januar 1559, var dansk, norsk og svensk konge av huset Oldenburg. Han ble født på Nyborg slott som sønn av kong Hans og Christine av Sachsen. Han var dansk-norsk konge i perioden 1513–1523 og svensk konge 1520–1523. Han er i ettertiden mest kjent for å ha drevet Sverige ut av Kalmarunionen i 1521, som derved gav opphav til unionen mellom Danmark og Norge som skulle vare til 1814.

Før Christian kom på tronen, hadde han vært visekonge i Norge i 1506–1513. Her lærte han norsk lynne å kjenne og de norske stormennene lærte hva Christian sto for, nemlig en klar anti-aristokratisk linje. Målet var å sette det norske riksrådet ut av spill, slik at han fikk full kontroll over landet og derved fikk styrket sitt kandidatur ved det kommende kongevalget. I Norge møtte han to nederlandske kvinner, som begge fikk stor betydning for hans liv: Dyveke, som han møtte ved en dansefest på rådhuset i Bergen i 1507 og som straks ble hans elskerinne, og hennes mor, Sigbrit Willoms. Dokumentasjonen på Christian IIs bergensbesøk finnes i DN 6, 647 og DN 7, 527.

Mer om Wikipedia

Teksten nedenfor er hentet fra Biographie universelle des hommes qui se sont fait un nom av F.X. Feller - 1860

CHRISTIAN, eller Christiern II, konge av Danmark, med tilnavnet Den grusomme, kom på tronen etter sin far Johannes' død i 1513. Han aspirerte til Sveriges krone så snart han hadde den danske.
Etter å ha vært så heldig å bli valgt til konge i 1520, ble han etter noen tilbakeslag tyrann over sine nye undersåtter, som han hadde lovet å behandle som sine barn. Han holdt en fest for de viktigste geistlige og verdslige fyrstene, og midt under festen lot han strupene skjære over på dem en etter en. Gustav Vasa, i spissen for noen svensker, bestemte seg for å befri sitt land fra dette uhyret.
Christian, som hadde sin fiendes mor og søster i sin makt i København, lot kaste de to prinsessene i havet, begge innhyllet i sekk. Liket av den svenske stattholderen ble gravd opp, og barbaren gikk så langt som til å kaste seg over det og bite det. Han fikk likene partert og sendt ut i provinsene for å sette skrekk i befolkningen. Bøndene ble truet med å få en fot og en hånd kappet av hvis de kom med den minste klage. En bonde som er født til krig», sa tyrannen, »bør nøye seg med en hånd og en naturlig fot med et trebein. Denne skurken, som var besudlet med sine undersåtters blod, ble snart like avskyelig for danskene som han var for svenskene.

Hans folk, anført av Frederik, hertug av Holstein, fikk ham avsatt i 1523 av overdommeren i Jylland. Denne overrettssakføreren avsa dommen over Christian i selveste København. Tyrannen fornedret seg selv ved å flykte og trekke seg tilbake til Flandern i sin svoger Karl 5s land. Etter å ha vandret rundt i ti år forsøkte han å vende tilbake til tronen. De nederlandske troppene var ubrukelige for ham. Han ble tatt til fange og satt i fengsel, der han endte sine dager i 1559 i en avskyelig og foraktet alderdom. Han ble kalt Nordens Nero.

Hans onkel, Frederik av Holstein, ble valgt til konge av Danmark, Norge og Sverige i København, men han hadde bare den svenske kronens tittel: Gustav Vasa, landets frigjører, ble utnevnt til konge.

Kommentarene er utelukkende forfatterens egne i denne biografien fra 1860.